Om solsystemet
Solsystemet vårt består av solen og alle objektene som er bundet til den av gravitasjonskraften. Det inkluderer planeter, støv, gass og mange andre objekter som sirkulerer rundt solen i ulike baner.
Det ble dannet for omtrent 4,6 milliarder år siden fra en roterende sky av gass og støv kalt en solnebula. Gravitasjonen fikk det meste av massen til å trekke seg sammen i sentrum og danne solen, mens resten samlet seg i en skive som etter hvert ble til planeter og andre legemer.
Solsystemet er delt inn i ulike soner: de indre steinplanetene, det ytre området med gass- og iskjempene, og områder utenfor planetbanene som Kuiperbeltet og den hypotetiske Oortskyen. Disse ytre områdene er hjem for mange isete objekter og mulig opprinnelse til enkelte kometer. Solsystemet er i konstant bevegelse. Planetene går i bane rundt solen, og hele solsystemet beveger seg også gjennom galaksen vår, Melkeveien, i en hastighet på omtrent 828 000 km/t. Det tar rundt 225 millioner år for solen og dens følge å fullføre én runde rundt galaksen.
Avstanden fra solen til Neptun er rundt 4,5 milliarder kilometer, men solens påvirkning strekker seg mye lenger. Heliosfæren – det området som fylles av solvinden – markerer grensen for hvor solens partikler når, og strekker seg kanskje så langt som 15 milliarder kilometer ut i rommet.
Utforsk mer
Måner
Måner, eller naturlige satellitter, finnes i varierende antall rundt nesten alle planetene. Jorden har én måne, men planeter som Jupiter og Saturn har titalls – mange med egne geologiske og atmosfæriske særtrekk.
Noen måner, som Europas isdekkede hav eller Titans metan-sjøer, vekker stor interesse for forskere som leter etter liv utenfor jorden. Disse månene kan inneholde flytende vann eller andre stoffer under overflaten.
Måner dannes enten samtidig med planeten sin, gjennom kollisjoner, eller ved at de fanges inn av gravitasjon. De varierer i størrelse fra små steinblokker til objekter større enn Merkur.
Dvergplaneter
Dvergplaneter er små himmellegemer som går i bane rundt Solen, men som ikke regnes som fullverdige planeter. De har en tilnærmet rund form, men mangler nok masse til å «rydde» området rundt seg for andre objekter – en egenskap som kjennetegner planeter. Det som skiller dvergplaneter fra for eksempel asteroider, er at de er runde i formen.
Forskning på dvergplaneter gir innsikt i solsystemets ytterkanter og forholdene som eksisterer der. Mange av dem har egne måner og viser spor etter geologisk aktivitet.
Det er fem bekreftede dvergplaneter i bane rundt Solen: Pluto, Ceres, Eris, Makemake og Haumea. I tillegg finnes det hundrevis av mulige kandidater som kan få dvergplanetstatus i fremtiden, deriblant Sedna, Quaoar og Varuna.
Asteroider og kometer
Asteroider er stein- og metallobjekter som stort sett finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De er rester fra solsystemets dannelse og gir verdifull informasjon om det tidlige solsystemet.
Kometer består av is, støv og stein, og har svært elliptiske baner som tar dem langt ut i solsystemet og deretter tilbake mot solen. Når en komet nærmer seg solen, varmes den opp og danner en hale som peker bort fra solen.
Noen kjente kometer er Halleys komet og Comet NEOWISE. Noen romsondeoppdrag har til og med landet på kometer og samlet prøver for analyse.